Ny maratontrasé

Hva synes grusklatreren, nybegynneren, utforsyklisten og ultrabirkebeineren?

I løpet av sommeren har flere prøvd seg på den nye maratontraseen (60km) til Saltdalshytta Sykkelenern, som går av stabelen 5. august. Her får du et lite innblikk i hvordan fire med vidt forskjellig sykkelbakgrunn opplevde løypa. De fikk to spørsmål hver: Hva slags sykkelbakgrunn har du og hva synes du om løypa?

Gro Helene Dahlen Røsten, 42 år

– Jeg har syklet i drøyt tre år og er medlem av Stiftsstaden Sykkelklubb. Sykling med startnummer på brystet er gjort et par ganger i året i løpet av disse tre årene. Jeg er vel best til å klatre oppover grusveier og klart dårligst på teknisk krevende terreng. I fjor deltok jeg på 42km på Sykkelenern og ble klassevinner og nummer to av alle damer. Deltok også på halvbirken og vant kvinner 40+ og ble nummer nr. to totalt av alle kvinnene.

– De første 38 km er vakre der en slynger seg omkring Svarthaugen, mens de siste to milene for det meste er terreng. Dette partiet vil fjerne tvilen hos de som grudde seg til den evigdrøye motbakken i den gamle løypa, Vinstradalen, og kulden en kunne møte i høyfjellet på den gamle traséen. Nå går løypa i le i barskogbelte på morsomme stier og traktorveier. Det er bare litt opp og ned og man kommer fort i teknikkfokus – og brått så var jammen 60 km unnagjort med kun å ha klikket ut av pedalen én liten gang. I løypa fikk jeg følelsen av at jeg kan jo sykle i litt teknisk terreng likevel, noe jeg egentlig ikke kan.

 

Ida Hindseth Bjerkaas, 23 år

– Sist gang jeg satt på et sykkelsete var under en skoletur på videregående, det er med andre ord skrint med sykkelerfaring og jeg må innrømme at jeg var litt nervøs før gjennomkjøringen.

– Når vi først kom i gang syntes jeg løypa var artig og utfordrende, samtidig som den var overkommelig selv for meg. Da jeg satt i bilen på vei hjem kjente jeg på en kjempegod mestringsfølelse. Løypa er variert med mye forskjellig terreng, og det jeg likte best var at jeg aldri rakk å bli lei. Likte spesielt godt de herlige flytstiene. Konklusjon: Løypa kan sykles i joggesko og selv om det er lenge siden du har sittet på en sykkel.

 

Nicklas Fastegård, 33 år

– Jeg konkurrerte aktivt i utfor i 15 år. Har de siste årene syklet enduroritt og prøvd meg på et par landevei og xc-ritt. Deltok for første gang på Saltdalshytta Sykkelenern i fjor.

– Stisykling er det jeg setter størst pris på innen sykling, så at det er større innslag av terreng i den nye traseen passer meg godt. Jeg synes det er funnet frem til en fin trasé med en god miks av underlag og miljø. Den første delen på asfalt inneholder en del slak stigning som vil gi rytterne god mulighet til å finne et passe tempo og sin plass i feltet uten for mye stress og knot i starten. Løypen fortsetter deretter i naturskjønne omgivelser på skogs- og grusveier tilbake til Oppdal sentrum. Ingen større tekniske utfordringer, men variert og fin trasé som aldri blir monoton eller kjedelig. Siste sløyfe fra start/mål og nordover liker jeg svært godt. Her er det mange stipartier som er virkelig fine med herlig flyt. I og med at majoriteten av stidelene kommer i siste del av løpet så tror jeg det vil være så stor spredning i feltet at trafikk ikke blir et stort problem. Smalstibitene er også hyppig avløst av mer åpne partier som bør gjøre det fint å forsere i feltet uten for mye frustrasjon.

 

Foto: Per Inge Sagmoen/TransØsterdalen

Håkon Ishoel, 41 år

– Har syklet i seks år. Under trening sykler jeg hovedsakelig landevei og sti, mens jeg i konkurransesammenheng foretrekker mer tradisjonelle terrengritt. Her sykler jeg på en fulldemper (Scott Spark), som passer perfekt til den nye Saltdalshytta Sykkelenern-traseen. De siste tre årene har jeg i snitt deltatt i 8 – 10 ritt i året og de to siste helgene har jeg vært med på TransØsterdalen og Bukkerittet (Håkon vant klassen sin i begge rittene! journ. anm.) som begge har mange likhetstrekk med Sykkelenern. Jeg har deltatt i Sykkelenern fire ganger tidligere og skal delta igjen i år. For meg er dette rittet god trening til Ultrabirken som er hovedmålet mitt i år.

– Den gamle løypa bestod i korte trekk av to mil motbakke, et kort intenst terrengparti, før en liten motbakke og en bratt nedoverbakke. Jeg synes det er veldig positivt at løypa har blitt lagt om for å få mer flytterreng og lettsyklet, trivelig skogsterreng. Første del av den nye løypa går på bred vei, noe som er bra for å få strekk i feltet. Deretter er det fin skogsvei, før siste del med flytsti og skogsvei som jeg synes er spesielt artig, og ikke minst utfordrende da den kommer når man er mest sliten. Kort fortalt – løypa er knallartig!

Meld deg på Saltdalshytta Sykkelenern i dag!

 

  • Det gir en ekstra motivasjon når det er vakkert rundt en. Eldar Rønning
  • Vakkert landskap er kanskje det jeg vil fremheve spesielt. Natur og helse går hånd i hånd i dette arrangementet. Kari Øyre Slind
  • Det er spektakulært og utrolig fint for både oss og mosjonistene. Og å komme i mål i sentrum setter en ekstra spiss på det. Eldar Rønning
  • Skienern er såpass hard at det er status å gjennomføre, og den går i så vakkert terreng at om man skulle gå på en smell, kan man fortsatt nyte turen. Astrid Øyre Slind
  • Med sin varierte løype har Enern gitt meg mange utfordringer. Utrolig morsomt ritt og definitivt en av mine favoritter. Borghild Løvset